torsdag 1. september 2016

Fredningsprosessen vedrørende vraket av Tirpitz er avsluttet.

Tirpitz fredningen kansellert

Staten eier vrakrestene

Slagskipet Tirpiz (1939)

I en kronikk av riksantikvar Jørn Holme tidligere i sommer bel det antydet at det ikke var planer om ytterligere vern av skipsvrak etter at vrakrestene etter Blücher ble vernet på vårparten 2016. Noen konkret informasjon om evt avsluttet midlertidig vern av vrakrestene etter Tirpitz var imidlertid ikke mulig å få - noe som ble forklart med saksbehandlingstid og ferieavvikling. Nå har vi midlertid fått bekreftet at fredningen av Tirpitz har blitt skrinlagt.

Årsaken skal blandt annet være at eierforholdet til vrakrestene er annerledes enn tidligere antatt. Det er ikke etterkommer etter Hødvding Skipsopphugging aka SagaShipping som eier Tirpitz vraket men staten selv.

Fra opphevingsvedtaket kan vi lese følgende:

Ny informasjon - statlig eierskap
Direktoratet har underveis i saken avklart at det er staten som har eiendomsretten til de øvrige restene av skipsvraket Tirpitz, jevnfør opprinnelig kontrakt av 11. juli 1947 mellom Direktoratet for fiendtlig Eiendom og Høvd ing AS, kontraktens punkt IV, hvor det heter: «Det forutsettes at Høvding ved kontinuerlig drift hugger opp vraket og fjerner de enkelte deler. Når denne drift stopper opp faller resten av vraket tilbake til Staten, dog tidligst ved utgangen av 1952». Det er i dag Nærings - og fiskeridepartementet som er rette eier til rester av skipsvraket, på vegne av staten.

I forbindelse med straffesaken mot en dykker som hadde fjernet en beltespenne fra Blücher ble det avdekket detaljer fra denne globalkontrakten. Her heter det seg at stridsmidler ikke er en del av salget og at vraket selges til opphugging.

Tirpitz i Kåfjorden, Alta der skipet tilbrakte mesteparten av krigen.


Når det gjeder vrakrestene etter Tirpitz så sitter vi foreløpig igjen med flere spørsmål enn svar når det gjelder konsekvensen av statens eiendomsrett til vrakrestene. Hvis du har rotet bort dokumenter og eierskap i over 65 år og attpåtil praktisert slik at eiendomsretten har tilhørt en annen (i dette tilfelle Saga Shipping AS) sitter juridiske begreper som derelinksjon og besittelsesløst gods ganske nære.

Fra dommen i Blücher saken husker vi følgende tekst:

"Dommen tar ikke uttrykkelig stilling til hva som skal defineres som "stridsmidler" i de opprinnelige salgskontraktene fra Staten. Det antydes at Staten fremdeles eier disse gjenstandene/"stridsmidlene". Saga Shipping AS kan tydeligvis ikke regnes som eier av beltespennen. Slik retten vurderer saken oppfattes beltespennen som hittegods slik jeg tolker det. Retten har ikke tatt stilling til derelinkvering i sin ytterste konsekvens, som feks hvor lenge gjenstanden må ligge på bunnen før de betegnes som eierløse. Snarere er det gjenstandens tilstand og lokalitet som har vært avgjørende."

Gjenstander som man finner ved Tirpitz -  som ikke er rammet av kulturminneloven før om flere tiår i 2039 - vil med andre ord trolig fremdeles kunne regnes som eierløst/besittelsesløs gods...

Må være et klart tilfelle av derelinksjon!


Her vil fint følgende gjelde:

Konkluderende atferd i forbindelse med å praktisert at Saga Shipping AS eier vraket.

Passivitet ved å "glemme" innholdet i globalkontrakten.


Faksimile av Riksantikvarens opphevning av midlertidig fredning.

EspenB

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar