Bladet som forsvant [Rant]
Det er på mange måter noe håndfast over et trykt tidsskrift som ikke kan erstattes av elektroniske løsninger på skjerm enten det er i form av et nedlastbart magasin eller i form av en nettside, blogg eller nyhetsside.
Samtidig er det slik at et trykt hobbyblad ikke kan konkurrere når det gjelder nyhetsformidling o.l. I dag har praktisk talt alle med seg smarttlf i lommen. Og dermed tilgjengelig for nyhetsoppdateringer 24/7. Avisdøden på papir henger bokstavelig talt omtrent sammen med at kundene havner på kirkegården. Og ikke blir erstattet.
I tillegg er media avhengig av annonsekroner for å få økonomien til å gå rundt. Det finnes gratisblader o.l., men knapt noen blader som er fritt for annonser. Det eneste jeg vet om i farten er tidsskrifter av typen Consumer Reports (US) som ikke tar i mot annonsekroner for å bevare sin uavhengighet. Produkter som testes kjøpes i tillegg inn for egne kroner, fremfor å basere seg på utlån fra respektive produsenter og levrandører. Kun på denne måten bevares enn 100% troverdighet. Dette var en liten side-rant på siden av temaet i denne postingen, men jeg har selv ti års erfaring fra norske HiFi-magasiner på 90-tallet.
I et presset marked med både annonsekroner og lesere på vandring til nye løsninger er det kanskje ikke så rart at en del smale hobbyblader har forsvunnet. Danskenes blad DYK og den svenske varianten gikk konkurs for flere år siden. Dette hadde vistnok delvis en sammenheng med stor satsningen på coffetable tidsskriftet DIVE THE WORLD som i en periode ekspnaderte voldsomt. Dette var et blad med minimalt med tekst og dessto større glanset bildebruk. På kort tid satset man både på en økt utgivelsesfrekvens (det begynte med 4 utgaver i året) og parallele utgivelser på både tysk og engelsk. Det førte tilslutt til at hele DYK emperiet raste sammen.
"Hvor blir det av Dykking?" har vært et gjennomgangstema på nyhetsgrupper og utstyrsgrupper på Facebook det siste halvåret. Svaret er at det er det ingen som vet. Ihvertfall ikke mer enn en person. Både innholdsleverandører og annonsører holdes i et mørke sammen med kundene som har betalt sine abonnementer. Og ikke fått levert den betalte varen. Vi kan være ganske sikre på at utgiveren av Dykking er klar over debatten rundt de manglende utgivelsene.
 |
| Bladets hjemmeside har ikke blitt oppdatert i 2016. |
Allerede sommeren 2015 var det klart at den annonserte utgivelsestakten ikke kunne gjennomføres. Høsten 2015 ble forsinkelsene enda tydeligere. Utgivelse nr 6/2015 kom tilslutt på vårparten i 2016. Så langt i år har ikke en eneste 2016 utgivelse av bladet sett dagens lys.
Jeg har forståelse for at Dykkings utgivelse praktisk talt er et enmannsprosjekt. Konsekvensen er at det er veldig sårbart. Jeg har også forståelse for at sykdom og personlige forhold kan gjøre det umulig å få enmannsprosjektet til å gå rundt. Men isåfall bør man kanskje være flinkere til å innformere kundene - både lesere og annønsører - om problemene som hindrer en planlagt utgivelsesfrekvens.
Istedenfor blir man møtt av en mur av tauset, halvsannheter i "ting-tar-tid"-ledere og direkte pølsevev om tingenes tilstand. I midten av mai 2016 ble jeg fortalt at utgivelse nr 1/2016 var i ferd med å gå ut til abonnementene i posten. Vi skriver nå snart juli 2016 og ikke en eneste utgivelse har sett dagens lys i år.
 |
| Utgivelsesplanen for 2016 har bokstavelig talt sprukket. |
Det siste halvåret har redaktøren tatt seg tid til både 14 dagers gruppereise til Japan, 9-dagers promotering av et dykkesenter på Boot messen i Düsseldorf og en serie med både Kronemanet, nakensneglesafarier og foto-shoot-outs på Gulen. Men altså ikke tatt seg tid til å lage blad slik som lovet.
Det er kanskje på tide med både en forklaring og en unnskyldning som holder vann?
