lørdag 31. desember 2016

Godt nytt år

2016 - En oppsummering

Perdix fra Shearwater Research.
Jeg hadde et 60-talls dykk i 2016. Det synes jeg er bra da det var flere måneder i sommer og høst hvor jeg knapt nok dykket i det hele tatt. De fleste dykkene ble logget med en Perdix som jeg kjøpte i mars. Perdixen har tatt meg opp og ned til 60 meter og en grei samling med trimixdykk til 50 meter for det meste. Samtlige vrak ble filmet og forhåpentligvis kommer det en haug med videoer ut over vintern slik at man kan starte med tom redigeringsharddisk til 2017-sesongen. Greit nok at jeg dykker hele året, men de litt mer krevende dykkene er langt mer gøy når vanntemperaturen er i 10 til 20 graders intervallet kontra 0 grader på deco!

På deco etter 60 meters dykk på Seattle.

Bortsett fra dykking er jeg fornøyd med at jeg i løpet av høsten fikk tatt meg opp på tre fjelltopper over 2400 meter (Galdhøpiggen, Glittertind og Snøhetta), samt et bra utvalg av andre turistfjeller i fjellet (Preikestolen, Kjeragbolten, Trolltunga, Besseggen, m.f.).


Litt fjelldykking ble det også i 2016. Den årlige dykketuren til den gamle veien over Haukelifjell ble gjennomført i august.

Klar for dykk!

2017

Jeg ikke helt i mål med alle artikklene som jeg hadde planer om å skrive i desember. Helsetilstanden var dessverre alt for dårlig. Forhåpentligvis kommer det er par produkttester i januar. Og i slutten av måneden er det tid for årets dykkehappening i Düsseldorf. Her kommer jeg til å prøve å få til en mer kontinuerlig oppdatering av bloggen allerede mens Boot-messen foregår.

Ellers så gleder jeg meg til nakensneglesesongen starter for fult igjen medio februar/mars. Det har vært alt for lite makrofotografering i løpet av sommeren. I tillegg har jeg kjøpt inn et nytt objektiv og nye videolamper for å kunne drive litt seriøs makrofotografering av småkrypene.



Godt nytt dykkeår!



EB 31.12.2016

søndag 25. desember 2016

Julen 2016

Fra Nissen til meg!

Apeks stageventilsett

I takt med økende behov har jeg utvidet ventilsamlingen min med ennå et av mitt foretrukne stageventilsett nemlig Apeks AP0335F-1/DS4 fra Apeks Diving. Eller XTX Tungsten med DS4 førstetrinn som det heter. På tungsten-ventiler er den tradisjonelle krom-finishen byttet ut med en PVD finish bestående av titan, zirkon og krom som blir tilført metalldelene i et vakumkammer. PVD-overflaten er hardere og mer slitesterk enn en tradisjonell elektroplettering med krom. I motsetning til kromens blanke overflate gir PVD-behandling en matt gråsvart overflate. Egentlig ser det ganske tøft ut i selskap med "sølvplett"-søsknene!


De enkelte deler. I tillegg til ventilsett må man handle ny slange på 1 meter slengde, manometer, manometersvivel og manometerslange separat.

I ventilesken er første og andre trinn montert sammen med en tradisjonell 60 cm lang slange.

Orginalslangelengde vs 1 meter stageventilslangelengde.

Manometer, svivel og 15 cm manometerslange.

Montering og demontering av slanger


Først må man demontere den medfølgende slangen.
Siden vi skal flytte slangen til en lavtrykksport på andre siden må vi demontere en blindplugg og flytte denne til den andre hullet vi fikk når slangen ble demontert.


Deretter er det innfesting av den en meter lange slangen.

I tillegg må man fjerne blindpluggen på HP-uttaket og montere manometerslangen.

Vi demonterer orginalslangen også på andretrinnet og fester den nye en meters slangen istedenfor.


Manometer

En svivel med to o-ringer brukes til å gjøre koblingen mellom manometer og høyttrykksslangen gasstett. Det er en fordel å smøre inn o-ringene med oksygenkompatibelt fett. I dette tilfelle brukes Christo Lube.

Svivelen plassert i manometeret.

Manometerslangen er på plass og strammet lett med en fastnøkkel.

Ferdig

Det er ganske tilfredsstillende å montere sammen slik selv frenfor å få en ferdig løsning fra utstyrsbutikken. Det er jo så enkelt. Etter montering tar man en rask sjekk for å se at alt av slanger og koblingspunkter er tette. Vil man være skikkelig nøye kan man senke hele greien ned i vann og dobbelsjekke etter luftbobbler.

Det nye stageventilsettet montert på en S40 aluminiumsflaske som brukes til dekomprimering på oksygen.

Nærbilde av XTX Tungsten andretrinn og DS4 Tungsten førstetrinn.

Apeks ventiler leveres nå med to forskjellige eksosdeksler. Det ene er fysisk mye større, men er bedre til å lede bobblene bort fra ansiktet. Hva man foretrekker å bruke på en stageventil blir en smakssak.

EspenB 25.12.2016

mandag 12. desember 2016

Hvordan fungerer det: Hvitt lys fra LED

Fikk nobelprisen for oppfinnelsen av den blå lysdioden



Røde lysdioder (LED) er en ganske gammel oppfinnelse som kan dateres helt tilbake til 1950-tallet. Til forskjell fra glødepærer fremstiller LED lyset i en halvlederovergang som emitterer fotoner.  En gammeldags glødepære bruker bare omtrent fire prosent av den tilførte energien til å produsere lys. Resten blir varme. En LED (Light Emitting Diode) kan konvertere omtrent 50 prosent av den tilførte energien til lys. Sammenliknet med en "hvit" lyspære derimot hadde den røde LED-dioden et ganske begrenset bruksområde.

Vi som har levd noen år husker godt kalkulatorene på 70-tallet som brukte røde lysdioder til å vise tallene. Datidens stereoanlegg på 70- og 80-tallet brukte gjerne en haug med røde og delvis grønne dioder til å signalisere at ymse funksjoner var av/på. Blå lysdioder derimot var et ukjent fenomen. Til tross for at halvlederteknologien på tidlig 80-tallet kunne produsere billige laserdioder som var en viktig komponent i den moderne Compact Disc-spilleren var effektive blå lysdioder umulig å fremstille.

Blå lysdiode.

Gjennombruddet kom på slutten av 1980-tallet da to forskerteam i Japan uavhengig av hverandre til slutt klarte å "gro" den nødvendige halvlederovergangen som kunne produsere blått lys. Ut over 1990-tallet ble den blå LED-teknologien finpusset og forskerne klarte også å lage en blå laserdiode. Sistnevnte ble en viktig komponent i Blu-ray-spilleren 10 år seinere. De tre japanerne som ble annerkjent som oppfinneren av den blå lysdioden ble belønnet med Nobelprisen i fysikk i 2014.

Så hvorfor var oppfinnelsen av den blå lysdioden så viktig? Den blå lysdioden var den siste biten i puslespillet som var nødvendig for å lage "hvitt" lys ved help av halvlederteknologi. Ved additiv fargesyntese (fargeblanding) er det mulig å få frem alle fargene i den synelige spekteret ved å variere lysstyrken for de tre primærfargene rødt (R), grønt (G) og blått (B). Like mengder av hver primærfarge skaper hvitt lys. Siden både røde og grønne lysdioder var velkjent teknologi fra før var den blå lysdioden det siste som manglet for å lage hvitt lys med additiv fargesyntese.

Additiv fargeblanding. Av Quark67 - Eget verk, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=818982

Selv om det er mulig å blande hvitt lys ved hjelp av RGB-metoden så er det ikke den vanligste metoden for å skape hvitt lys fra LED-pærer i dag. På bildet under ser du et nærbilde av en CREE LED-emitter som sitter i Scubapro Nova 720-lykten.

CREE XP-L LED.
Som du ser fremstår emitteren med gul farge. Der er fordi hvitt lys fra denne dioden lages ved å bruke en blå diode som er dekket med et fosforiserende lag som er gult. Fosforen konvertere noe av det blå lyset til et spektrum som øye oppfatter som gult og dermed får vi den nødvendige fargeblandingen for å skape hvitt lys (blå + gul = hvit). Metoden kalles for fosfor konvertert LED. Denne metoden er mer effektiv enn å lage hvitt lys med tre forskjellige dioder og er derfor mest vanlig. Bølgelengden til den blå dioden og spektrumet til det gule forsformaterialet tilpasses for å gi ulike fargetemperaturer og CRI-verdier (fargegjengivelsesindeks) på det samlede lyset.


Fosfor konvertert LED.


Fosfor konvertert LED (pcLED) lager hvitt lys ved å kombinere et bredspektret gult fosforlag og blått diodelys.

Blå lysdiode plus det forsfor konverterte spektrumet (gult).



EspenB 12.12.2016





fredag 9. desember 2016

Fredagsintervjuet: Erling Svensen

Fotograferer havets hemmeligheter

Undervannsfotograf Erling Svensen står sammen med marinbiolog Frank Emil Moen bak den populære boken "Dyreliv i havet" som de fleste dykkere i norske farvann har erfaring med. Boken er et oppslagsverk i marin systematikk og blir regnet som selve bibelen for dykkerinteresserte som vil finne ut av hva de har sett under bølgene. Men fotograf Svensen har faktisk bidratt med bilder til over et hundre norske bokutgivelser og tilogmed norske frimerker. Erling Svensens siste utgivelse er en kaffebordbok som viser dyrelivet under vann langs norskekysten på en spektakulær måte. I forbindelse med denne utgivelsen har jeg tatt en prat med den ivrige undervannsfotografen.



Noen bokutgivelser med Erling Svensens undervannsfotografier.

EspenB: Jeg leste i biografien til "Havets hemmeligheter" at du har bidratt med bilder til over 100 bokutgivelser. Med hele to nye bokutgivelser bare i år må du vel nesten sies å være en av norges mest suksesfulle undervannsfotografer gjennom tidene! Kan du kort fortelle hvordan dette eventyret begynte?

Erling Svensen: Jeg har alltid vært interessert i biologi og jeg samler på arter og bilde av arter.

Erling Svensen: Det er alltid moro å få vise hva man kan, og jeg føler mitt bidrag er å vise folk generelt hva vår utrolige kyst har å by på. De senere år har jeg og involvert meg mer i narurvern, og jeg dro på eget initiativ til Førdefjorden for å dokumentere hva fjorden har å by på og for å bidra slik at vi kanskje greier å stoppe dumpingen av gruveavfall i fjorden. For å vise hva som skjer når vi fyller fjordene våre opp med gruveslam så tok jeg bilder i Jøssingfjorden som er ødelagt av gruveslam. Det er skremmende bilder. Etter hvert som jeg har blitt mer kjent så har jeg fått mer forespørsel om bilder. Dyreliv i havet som jeg lagde sammen med Frank Emil Moen jar gjort enorm suksess og er nå ute i 6. opp,ag og den er solgt i mer enn 25000 eksemplar. Den er og oversatt til svensk og engelsk. Så min foto og dykkekarriere har nå vart i 40 år. Og jeg føler jeg har mye mer å gi og vise det norske folk. Nå fikk jeg akkurat en svamp kalt opp etter meg, noe som jeg tar som bevis på at det jeg har gjort blir satt pris på.

EspenB: Mens bibelen "Dyreliv i havet" må sies å være et leksikalsk oppslagsverk er "Havets hemmeligheter" en slags kaffebordbok som tar med leseren på en undervannsreise langs norskekysten. Hvem fikk idéen til denne utgivelsen?

Erling Svensen: Den ideen fikk jeg for 10 år siden, men vi begynte prosjektet for 14-15 måneder siden. Så ideen var min, men jeg forstod at jeg måtte innhente en skrivefør biolog for å lage tekstene.


Fra boken "Havets hemmeligheter".

EspenB: Det er vel sånn ca 90 prosent bilder og 10 % tekst. Du har hentet inn et fåtall bilder fra andre norske undervannsfotografer, i første rekke ser det ut til å være hval- og selbilder. Betyr det at du fremdeles har huller i det rikholdige fotoarkivet? Eller er det bare vanskelig å toppe hvalbildene til Audun Rikardsen? :-)

Erling Svensen: Jeg har ikke dradd nordpå for å fotografere hval og spekkhugger, så slike bilder har jeg ikke. Men det var ønskelig å ha det med i boken, så jeg har innhentet 5 bilder fra andre.

Men en dag er jeg kanskje også i sjøen med disse store dyrene. Det byr seg nok en dag.
EspenB: Du gjør et poeng av at samtlige bilder i "Havets hemmeligheter" er tatt etter den digitale revolusjonen på 2000-tallet. I "Dyreliv i havet" brukes det så langt jeg kan se fremdels bilder som er fra den gangen undervannsfotografen måtte forholde seg til analog film. Ligger det kvalitetsmessige vruderinger bak en slik avgjørelse?
Erling Svensen: Nei, egentlig ikke. Har mange gode bilder fra før den digitale verden gjorde sitt inntog. Men jeg ønsket generelt å publisere nye bilder som ikke var vist før, og da ble det sånn. Sitter på 30.000 dias vet du......
EspenB: Mens vi er inne på den "digitale revolusjonen": Har dere noen gang vurdert å utgi en slags "Dyreliv i havet" applikasjon eller noen av de andre bøkene i en digital-utgave? Eller er de fremdeles sånn at publisering på papir gir mest status og best salg?
Erling Svensen: Vi har snakket om å digitalisere Dyreliv lenge, veldig lenge. Men det er en stor jobb å gjøre, og Frank Emil har lite tid da han er en særs opptatt mann. Det er egentlig ikke store penger å tjene på bøker hvis man ikke selger mange av de. Maaaange. Vanlig fortjeneste på en bok er 10-15 kroner.
EspenB: Det viktigst er å få navnet på omslaget? Skulle tro bidragsyterne i det minste satt igjen med 10-15% av salgsgprisen slik det er på skjønnlitteratur?
Erling Svensen: Vanlig kalkyle er 12% av 80% av utsalgsprisen. Og så skal dette deles likt på fotograf og forfatter.
EspenB: Det skal ikke være lett å være kunstner. Så en dokumentar om en plateutgievlse fra et større musikkband der gruppen satt igjen med gjeld til plateselskapet selv med et bra salg!
Erling Svensen: Ja, så jeg gjør mye av dette fordi det er moro. Og så åpner det noen dører for meg.

Har invitasjoner til mange kjekke ting, og i år har jeg blitt medlem av Norske havforskeres forening, så det er inspirerende å bli tatt inn i varmen i forskermiljøet.

Og så fikk jeg en svamp kalt opp etter meg for et par uker siden, det er jeg stolt over.

EspenB: Gratulerer. Ja, det fikk jeg med meg. Ja, det er vel sånn at det er vanskelig å få kreditt for kunnskap hvis det ikke følger med en offsiell utdannelse bak den. Autodidakt er vel ikke akkurat noen hedersbetegnelse.
Har du sett barnebøkene som jeg har illustrert. Den siste kom for 1,5 mnd. siden. De er alle tre kjøpt inn av bibliotekene. Koselige bøker.
EspenB: Ja, jeg har de to første utgivelsene i "Havets mysterier" i bokhyllen. Har ikke rukket å anskaffe den siste. Vi får følge med til våren for detaljen rundt din neste utgivelse.
Erling Svensen: Nå holder jeg på med en bok som kommer til våren neste år. Snart ferdig med bildene til den. Så når jeg pensjonerer meg om 11 måneder blir det mye mer arbeid med disse tingene.
EspenB: Snart pensjonist! Du kommer vel neppe til mangle noe å drive med. Har vel knapt tid til vanlig jobbing i dag.
Erling Svensen: Tommel opp!
EspenB: Du skriver i etterordet på boken at du gjennomfører dykk til 60 meter ved behov. Men du dykker ikke med blandingsgass (trimix). Hvorfor ikke? Det har jo aldri vært enklere å fylle litt helium på bakgassen enn i våre dager? Slik jeg ser det er det tross alt mer fornuftig å dykke med trimix på slik dyp uten kurs (så lenge man har kjennskap til deco-teorien) enn å foreta såpass dype luftdykk. Og jeg har selv hatt mine dype luftdykk til 55 meter.
Erling Svensen: Ja, kanskje det med helium kunne vært greit, men jeg liker ikke nå å gå så mye dypere enn 50 meter på luft.


EspenB: Svensken Klas Malmberg kom i 2015 ut med en bok med alle svenske "nakensnãckor". I tillegg har alle nakensneglene fått allminnelige svenske navn. Ikke overraskende har du fått med et bilde av en sjelden nakensnegle i denne boken. Kunne en slik komplett nakensnegleguide for norske farvann vært et fremtidig prosjekt for deg og dine marinbiologikontakter? Også her i landet er det dessuten mange av sneglene som bare har latinske navn.
Erling Svensen:Ja, har tenkt på det men Christian Skauge har holdt på med en slik bok i mange år så jeg har ikke gått videre med det. Usikker på hva Christian gjør og hvor dette prosjektet hans står.
EspenB: Du er kjent for dine bilder av marint liv. Noen dykkere er mest interessert i vrak og rust. Går de som ikke har oppdaget nakensneglenes fortreffelighet glipp av noe? Har du selv en ukjent portofolio med vrakbilder som bare venter på å komme imellom to permer?
Erling Svensen: Interesse er det som må vekkes. Biologi er veldig kjekt, og jo mer jeg vet jo kjekkere er det. Så å vekke interesse blant dykkere er viktig. Da får man aldri dårlige dykk. Ja, jeg har endel vrakbilder, men det kommer aldri på trykking egen bok.
EspenB: Fisheye eller rettegnende vidvinkel? Hvilken velger du?
Erling Svensen: 16 mm fisheye og fullframe.
EspenB: Du har i løpet av de siste par årene både observert og igjen deltattt på NDF sin undervannsfotokonkurranse populært kaldt "NM i UV Foto". Ofte er det en stor omvelting av resultatet fra innsendingsdelen til splash in finalen i denne konkurransen. Er en slik "stresstest" en givende metode for å produsere de beste unvannsbildenen på?
Erling Svensen: Man fotograferer best når man ikke er stresset, men mye går jo på om man finner egnet motiv. Det er ofte avgjørende. Jeg synes det kjekkeste med slike konkurranser at man treffer likesinnede. Det er ikke ofte at mange uv-fotografer kommer sammen.
EspenB: Ja, miljøet er nok viktigere enn selve konkurransen for mange. Norge er jo et langstragt land og det kan man se på direkte på deltakerlisten fra år til år. Det er flest deltakere fra nærområdet til NM-lokaliteten. Dersom det er splash in i Oslofjorden er de få fra Finnmark som er med og vice versa. De fleste "no show" jeg har snakket med oppgir pris som hovedårsak til frafallet fra konkurransen. Kunne NDF gjort mer for å sponse en lav deltakerpris eller er det greit at det bare er de mest dedikerte som tar seg råd til å reise land og strand rundt hvert år?
Erling Svensen: Jeg har foreslått å gjøre det mer på klubbasis der man kan overnatte billigere, men det har ikke slått an. Ja, det er dyrt.
EspenB: Moderne systemkameraer har som regel muligheten til å videofilme i HD eller 4K med ganske bra kvalitet. Har du forsøkt deg på videofilming under vann?
Erling Svensen: Et par ganger, men jeg har ikke gjort noe seriøst ennå.
EspenB: Er det noen ny teknologi innenfor dykking eller undervannsfoto du kunne tenke deg å prøve de neste årene? Rebreather for "stealth"? Systemkameraer uten speil?
Erling Svensen: Nei, men kommer det en speilrefleks med ennå bedre oppløsning kan jeg kanskje bli fristet.
EspenB: Du kan jo få undervannshus til medium format kameraer som Hasselblad og Phase One. :-)
Erling Svensen: Ja, men jeg har for 200000 i nikonlinser. :-p
EspenB: Det holder vel akkurat til et mellomformatobjektiv hvis du selger de brukt...
Erling Svensen: Uaktuelt.
EspenB: Er solodykking i en eller annen form en praktisk nødvendighet for en undervannsfotograf som ligger musestille og bruker 1 time på å studerer småkryp innefor en kvadrameter på hvert dykk?
Erling Svensen: Jeg dykker nesten alltid alene. Det er best de fleste gangene.
EspenB: Er det noen temaer vi burde vært innom før vi runder av interjuet?
Erling Svensen: Nei, men jeg er en makromann og av 100 dykk er 95 makro. Det å dykke makro er avslappende og interessant. Så jeg tror det er bra.
EspenB: Du skriver i boken at du er nøye med å planlegge om det er vidvinekl eller makro som skal bli med på dykket. Men du opplever vel fremdeles mange dykk der du skulle ønske at du hadde med begge deler?
Erling Svensen: Ja, selvsagt. Hender jeg tar feil selvsagt.
EspenB: Takk for praten og lykke til med neste bokprosjekt.
Erling Svensen: Takker!

"Havets hemmeligheter" utgitt av Kom Forlag koster ca 400,- til 450,- kroner i nærmeste bokhandel.

EspenB 09.12.2016










onsdag 7. desember 2016

Test av Scubapro Nova 720

Best i test!



Scubapro Nova 720 er en oppgradert utgave av Nova 700 som jeg tidligere har testet her på Scubatronix. Selve betegnelsen skal som før angi lumen styken du får fra LED-emitteren. Umiddelbart virker en forskjell på 700 vs 720 lumen marginal, men her kan jeg love en skikkelig overraskelse.

Scubapro sine tre siste stavlykter: Nova 230, Nova 700 og Nova 720.

Utseendemessig ser Nova 720 tilnærmet identisk ut med sin eldre bror, men tar man å legger lykten ved siden av hverandre kommer et par forskjeller allikevel frem. Nova 720 er omtrent en halv cm lengere og den lengdeforskjellen er forårsaket av selve lyktehodet. På baksiden finner vi som før en overtrykksventil og et festepunkt for boltsnap eller håndledsreim (medfølger). Det er en marginal designforskjell også her da overtrykksventilen nå stikker like langt ut som festepunktet.




Lykten fremstår ellers i en gråmetalisk glatteloksert overflate. Lyktehodet er beskyttet mot støt av en gummikappe rundt lyktehodet og det er også en tilsvarende gummidetalj bakerst på lykten. Scubapro oppgir at lykten bruker siste generasjon med CREE XP-L LED med en fargetemperatur på 5500 grader Kelvin og 720 lumen lysstyrke som tidligere nevnt. Antall lux oppgies til maks 13800 ved en avstand på en meter (lux = lumen / areal av spot).

CREE XP-L LED.

Gjengene mellom batteribeholder med 3 C-celler og lyktehode glir silkemykt når man skrur på lyktehodet. Tettingen mellom de to delene består av to o-ringer som man bør smøre lett ved jevne mellomrom.

Som tidligere skrur man på lyktehodet for å tenne lykten. Men her har Scubapro funnet på en ny patent slik at du faktisk kan regulere lysstyrken i to nivåer. Første gang du tenner lykten lyser den bare 50 prosent. Hvis du slukker og tenner lykten på nytt lyser den 100 prosent. Neste gang 50 prosent, så 100 prosent igjen, etc. Det funger jo greit i praksis, med mindre du ønsker å få fullt lysutbytte med en gang selvfølgelig. Men muligheten til å dempe lysstyrken vil nok være et plus for de fleste.

Luxmåling.

Som tidligere anbefaler jeg bruk av oppladbare NiMH-batterier dersom du skal bruke Nova 720 som daglig dykkerlykt. Av økonomiske grunner er lykten kun testet med slike batterier. Umiddelbart etter at lykten var slått på og lysmåleren plassert på 1 meters avstand fikk jeg en ganske stor overraskelse. Lysmåleren spratt umiddelbart til over 20 000 lux og fortsatte med en belysning på dette nivået i rundt en time. Husk at Scupapro oppgir lampen til maks 13800 lux. Hva som forklarer denne forskjellen vet jeg ikke, men faktum er at lysutbyttet fra Nova 720 er bedre enn både lykter med en oppgitt styrke på 1000 lumen og 1500 lumen som jeg har testet tidligere! 

I 50 prosent modus starter lykten med å gi en belysningsgrad på rundt 8000 lux som faller ned mot 6500 lux etter fire timer. Etter fem timer gir lykten 4800 lux. Full styrke gir en grei belysning når man svømmer på normal avstand fra bunn og vrak, mens halv styrke helt klart har sin misjon når man skal studerer mindre ting på nært hold.

Utladingskurven på full effekt er pen og avrundet. Som i andre tilsvarende stavlyktmodeller er det ingen regulering av lysstyrken. Belysningseffekten vil dermed starte å synke så snart lykten er tent. Det tar rundt 105 minutter før antall lux er redusert til 70 prosent av opprinnelg effekt ved bruk av de oppladbare NiMH-batteriene på 4500 mAh.


Lux vs tid med 4500 mAh oppladbare NiMH-batterier.

Nova 720 har en noe varmere fargetone på lyset enn Nova 700 og de oppgitte tekniske dataene støtter opp om denne observasjonen (5500 grader Kelvin mot 6000 grader K). Mens Nova 700 hadde en klart definert senterspot er kanten på senterspoten på Nova 720 mer uklar med en fuzzy overgang mot den utvidede strålekransen.

Scubapro lager også en oppladbar utgave av denne lampen med betegnelsen 720R (rechargeable). Denne lampen bruker den samme LED-modulen, men drives av et oppladbart 18650 lithium-ion batteri. Denne varianten fremstår som mer stuttkjukk, men har omtrent samme hovedbrenntiden – litt avhengig av hva slags kapasitet det er på batteriet man bruker.


Konklusjon

I testen av Nova 700 omtalte jeg det som en stavlykt som muligens har den beste produkt-kvaliteten jeg har sett på denne typen stavlykter. Nova 720 beholder den superbe kvaliteten på den mekaniske utførelsen og gir i tillegg den beste lysstyrken jeg har sett i slik stavlykt med tre C-celler. I tillegg kommer dimmefunksjonen med 50 prosent lysstyrke. Løp og kjøp!



Ansmann energy 16 batterilader med seks stk 4500 mAh NiMH-batterier.


EB 07.12.2016

tirsdag 6. desember 2016

Produkttest: GUE Gear Stickers

Sett navn på utstyret med dekaler


Jeg hadde gått tom for dekaler til å merke utstyret med så jeg bestemte meg for å prøve disse "klistremerkene" som GUE selger på hjemmesiden sin. Jeg bestilte disse i midten av november, men var nok akkurat for seint ute til å møte midt-i-måneden trykkingen. Klistremerkene ble ikke sendt før i slutten av november. En knap uke seinere dukket merkene opp i postkassen. Når dekalene gikk i posten fikk jeg en epost oppdatering fra GUE.

GUE opplyser på sin hjemmeside at de bestiller opp merker hver 14 dag så uansett når du måtte bestille så burde leveringstiden innkludert postgang ligge på maksimum 3 uker.



GUE tilby to størrelser på merkene så jeg prøvde meg på en pakke med fem av hver størrelse. Det kostet kroner 216,- med den dagsaktuelle kursen på betalingskortet. Alternativet er å kjøpe pakker med ti store eller ti små merker. Du kan selvsagt bestille flere pakker i slengen, men husk på at dersom totalprisen innkludert frakt overstiger 350 kroner skal det i utgangspunktet illegges merverdiavgift på varene når de kommer til Norge. Momsen er en ting, men det som gjør det dyrt med slike småordrer er postens fortollingsgebyr. Nå kan det se ut til at GUE er liberale når de oppgir verdien på forsendelsen, men skal ting være etter boken så er det bare en pakke med dekaler om gangen som gjelder for å slippe unna ekstra utgifter.



Den store størrelsen er ca 4,5 x 26 cm og den miste er på ca 2,5 x 16,5 cm. Merkene fremstår i ganske tykt materiale og er tydeligvis laminert slik at trykket er beskyttet av et ekstra plastlag. Det er en del små luftlommer under dekklaget ellers så ser merkene meget profesjonelle ut.

Du kan i utgangspunktet legge inn den teksten du måtte ønske, men GUE oppgir at mer enn 9 bokstaver vil medføre nedskalering av høyden på teksten. Har du et kort navn vil du enten få en ganske strukket font, eller så blir teksten plassert midt på lappen. Dette er med andre ord ikke dekalene for deg som bare ønsker å ha initialene på utstyret ditt. I tillegg til navnet trykkes GUE sin logo på venstre side.

Da gjenstår det bare å få langtidstestet dekalene på forskjellig typer dykkerutstyr.



EB 06.12.2016

søndag 4. desember 2016

Produkttest Apeks Lip Shield

Leppevarmer for kaldtvannsdykking

Vinterdykkingen er i skrivende stund et kjipt faktum over hele Norge. For de som ikke parkerer utstyret på et dertil egnet lager for å vente på trekkfuglenes retur før det skal fuktes igjen gjelder det å ta i bruk så mange overlevelsesknep som mulig. Tørrdrakt, tørrhansker og en varm hette sørger for å holde mesteparten av kroppen beskyttet for et brukbart dykk, men det er et område av kroppen som fremdeles er eksponert direkte mot elementene: leppene. Mens man biter seg fast i ventilen for å få den livsviktige pustegassen tilført lungene er leppene som omslutter regulatormunnstykket direkte eksponert til de iskalde vannet.

Fra Aqualung-gruppen kommer et kanskje ikke så kjent tilbehør som skal bidra til å bøte på akkurat det problemet. Produktet finnes i både Aqualung og Apeks innpakning, men er altså akkurat det samme. Vi snakker om et "Cold water Lip Shield" som festes direkte over det vanlige Comfo-bite munnstykket til Aqualung og Apeks. Som vi ser på bildet er det en ganske liten sak i sort silikon.


Aqualung / Apeks Cold water Lip Shield
Det er egentlig ikke så mye å si om selve produktet, man ser derimot kjapt poenget når det er montert på bitemunnstykket slik som på det neste bildet. Man trer ganske enkelt "lip shield" greia inn på bitemunnstykket og det var det,

"Lip Shield" montert på en Apeks ventil.
Hele idéen er at "lip shieldet" legger seg på utsiden av leppene som omslutter bitemunnstykket og dermed beskytter leppene mot å komme i drekte kontakt med det kalde vannet.

Problem: Et tradisjonelt bitemunnstykke eksponerer leppene direkte mot kaldtvannet.

Med "lip shield" på plass er leppene bekyttet mot direkte kontakt med det kalde vannet.

Så til det store spørsmålet: Fungerer dette i praksis? Faktisk så synes jeg at det gir en bra effekt! Ikke koster det så mange kronene heller så der er definitivt verdt å prøve ut for ivrige vinterdykkere.

Hva med ulemper? Siden monteringen er så enkelt er det ikke overraskende lett å miste "lip shield" også. De to første jeg kjøpte for noen år siden forvant ganske kjapt. Hvis du tar av deg utstyret i vannet på et vinterdykk og derette skal dra riggen ombord i båten er det en typisk situasjon der "lip shield" vil kunne blitt revet løs fra regulatoren. Derfor bør man ta sine forhåndsregler og passe ekstra godt på i en slik situasjon.

Apeks dele nr: AP1434/L/K

Pris: Ca 60 kroner for to stk.

Utlån: Privatkjøp.



EB 04.12.2016


fredag 2. desember 2016

Fredagsintervjuet - Rune Paulsen

Snart 20 år som PADI-instruktør

Rune Alvestad Paulsen satser i disse dager friskt på å videreutvikle driften av dykkersenteret på Gylte Brygge. I tillegg har han snart 20 års jubileum som PADI-instruktør i Oslo-området. Jeg har tatt en tasteprat med Rune om de store endringene vi har sett i hovedstadens dykkesentermiljø de siste årene og hva som skal til for å utdanne flere dykkere som fortsetter å dykke i Norge etter at kurset er over.




EspenB: Fra mitt begrensede kjennskap til dykkemiljøet i Oslo på 2000-tallet vet jeg at du jobbet på Hydra Dykkesenter i mange år. Kan du fortelle oss litt om veien din fra dine første pust under vann til PADI-instruktør? Hvordan begynte denne interessen for dykking som seinere ble til et levebrød?

Rune Paulsen: Jeg begynte med dykking i 1996 og var meget aktiv. Jeg dykket mye og variert. Det første dykkeåret i 1996 hadde jeg 63 dykk og tok det vel helt ut i 1997 da jeg logget 223 dykk. Da fikk jeg årets dykkepris på Hydra som en dykker som mer eller mindre var i vannet hele tiden. Jeg fant ut etter at jeg hadde tatt redningsdykkerlappen at veien var kort til å bli dykkeleder. Men jeg sluttet hos Hydra i november 2006 for å gå over til Divestore AS. Dette skjedde etter at jeg ble hentet inn av Thomas Torjusen.

EspenB: Jeg burde husket at du drev Divestore avdelingen på Kaldbakken mens Hydra Dykkesenter fremdeles eksisterte. Men karrieren din startet faktisk på Hydra på 90-tallet.

Rune Paulsen: Stemmer det. Jeg ble Divemaster i 1997 og var aktiv som dykkeleder på Håreken til Hydra. Til slutt fant jeg ut at lønna som dykkeleder var knapper og glansbilder. Så jeg og noen andre fikk Assistent Instruktør kurset i 1998 og ble instruktør April 1999. Jeg var en av de aktive miljøbyggerne for Hydra på Gylte. Fra 2001 til jeg ble kapret til Divestore AS i november 2006.

EspenB: Noen formening om hvorfor det orginale Divestore-konseptet ikke overlevde i markedet?

Rune Paulsen: Da jeg kom inn i Divestore så jeg omgående at varelageret besto av ting og duppeditter som ikke var gangbar mot det norske markedet. Som aktiv dykker hadde jeg jo en god følelse med hva man trengte og hvor jeg anså at kvaliteten ikke sto i forhold til forventningene om produktet etc. Skulle jeg selge varer så måtte jeg også gå god for kvaliteten. Jeg faset derfor tidlig ut produkter jeg mente ikke holdt mål for dykkeren. Noen produkter var mere egnet for dykking i varmere farvann. Så da jeg merket produktet med det. Da ble det brått stopp på salget av det produktet. Jeg ville at Divestore skulle tilby kvalitet men til rimelig pris.

EspenB: Du har aldri blitt lei av nybegynnere på Open Water-kurs eller prøvedykk?

Rune Paulsen: Faktisk ikke. Det er fantastisk moro å se hvordan ferske dykkere utvikler seg i løpet av kurset. Du møter på så mange ulike personligheter. Jeg trives veldig med å kunne hjelpe folk i gang med karrieren sin og har vel over 700 sertifiseringer som instruktør. I juni neste år så har jeg 20 års jubileum som PADI Pro.

EspenB: Fantastisk. Vi burde ventet med dette intervju til 2017 da! Er det like lett å fylle opp et grunnkurs med elever i dag som for 10 år siden? Sitter igjen med et inntrykk av at dykking er i ferd med å bli en gamlis sport for de over 40?

Rune Paulsen: Det var lettere å fylle opp grunnkursene for 10 år siden, men prisene var for lave til forsvarlig drift. I slutten av 2015 gjennomførte vi en ordning med 2 ekstra dykk på kursene for å gjøre dykkingen til en sport man fortsetter med. 6 dykk er egentlig ikke nok under norske forhold til å gjøre dykkeren selvstendig. Nettopp usikkerheten på egne ferdigheter gjør at mange dykkere slutter å dykke etter kurset. Vi har merket at trenden i påmeldingene går mot at elevene vil ha flere dykk for å øke ferdighetene. Da er det nok lettere med å gå til anskaffelse av dykkerutstyr.

Rune Paulsen: Vi har faktisk opplevd en økning av den yngre generasjonen ved at de eldre synes tryggheten blir bedre ivaretatt når de får flere dykk. Usikkerheten forsvinner fortere og nå blir det viktig å etterpå følge opp dykkerne å få dem med i miljøet. Det gjør at man får bedre nyrekruttering på sikt.

Espen B: Ja jeg tror du er inne på noe viktig her. Jeg forstår egentlig godt "palmedykkere" som tar sitt OWD-kurs på ferie og som utelukkende dykker under sydligere himmelstrøk. Dykking i Norge er egentlig for spesielt interesserte! :-)

Rune Pauslen: Dykking i Norge er byr på så mye mere men du er avhengig av å beherske bruk av tørrdrakt. Siden mange har opplevd hvor enkelt det er å dykke med våtdrakt i syden så er terskelen høyere når du kommer til Norge. 6 sjødykk er alt for lite for å bygge opp ferdighetene og tryggheten under norske forhold. Derfor blir det viktigere å vise hvor mye komforten og tryggheten øker når kurset blir litt lengre. Vi tror nøkkelen til nyrekruttering ligger i å øke det obligatoriske antall dykk. Ja, prisen blir dyrere men ferdighetene og tryggheten for det du driver med øker også. Samtlige som har gjennomført 8 kursdykk har sendt nye elever på kurs hos oss. De med 6 dykk er helt klart mye mere usikkre!

EspeB: Man skal være glad for at tiden med dykkerkurs til under tusenlappen er over i Osloområdet. Men fremdeles finnes det senter som dumper grunnkurs til 995 + bokpakke. Det kan jo umulig være lønnsomt hvis man ikke kalkulerer inn en høy fortjeneste på utstyrspakker til en prosentandel av deltakerne?

Rune Paulsen: Det er lett når du har tilnærmet monopol situasjon i hjemmemarkedet. Den situasjonen foreligger nesten ikke andre plasser. I tillegg er det lettere å ha lav pris når du stort sett egenimporterte det utstyret som selges. Det også er heller unntaket i dagens dykkebransje.

EspenB: Det er jo et ganske stort utvalg med slike grunnkurspakker på finn.no. Ofte er de pratisk talt ubrukte eller har bare vært i vannet en 5-10 ganger etter kurset. Det sier kanskje en del om hvor motivert eleven er etter et slikt kurs?
Rune Paulsen: Ja helt klart - usikkerheten som en får etter bare 6 dykk produserer palme-dykkere! Så skal vi hente hjem dykkerne igjen så må den røde tråden bli å øke kursene med flere dykk. Det er i alles interesse - det vil snu trenden!

EspenB: Fra tid til annen har det vært krangling om kvaliteten på dykkeropplæringen på tvers av ulike organisasjoner. Vi skal la den biten ligge. Det er tross alt ikke så mange forskjellige måter å tømme masken på. Men en annen ting er om man som instruktør bør være strengere med å ikke sertifisere folk selv om de har bestått legesjekken etc. Har du møtt elever som heller burde samle på frimerker og som konsekevns har blitt nektet sertifisering?

Rune Paulsen: Jeg har en elev som jeg nektet å la bli sertifisert. Hun var en fare for seg selv og andre og måtte rett og slett forhindre at hun ble dykker. Jeg var hennes 6 instruktør og fant fort ut at damen ikke fattet hva hun drev med. Det åpnet med at damen kom bort til meg under første basseng økt og sa at hun måtte ha 11 kg for å komme ned i bassenget. Da skjønte jeg at noe var galt og ga henne et blybelte på 4 kg. Her har du dine vekter sa jeg. Hun tok dem og var fornøyd og kom selvfølgelig ned. Men hun klarte ikke øvelsene sine så bra at det var forsvarlig å sende henne i sjøen.. Det endte med at hun klaget meg inn til Hydra. Beskjeden min var at jeg ofret ikke navnet mitt for en som garantert hadde havnet i ulykkesstatistikken. Jeg møtte damen igjen på dykketur i Rødehavet og jeg måtte selvfølgelig spørre henne hun var dykker. Da innrømmet hun hadde innsett at dykking kanskje ikke var hennes force. "Du skjønner jeg hadde en kamerat som var narkoman og jeg ville bevise at det gikk ann om du ville", sa hun. Jeg sa da at det var et klokt valg å ikke hardnakket bli dykker.

EspenB: Det er fint å høre at man tar sitt ansvar som instruktør bevist. Det er jo en gang slik at mindre feil og problemer kan få fatale konsekvenser i det akvatiske miljøet. Dødsulykker skjer med jevne mellomrom og ofte blir det spekulasjoner om hva som gikk galt. Men jeg leste i en undersøkelse at man regnet med at minst 60 prosent av dødsulykkene skyldes panikk. Og dermed vil jeg tro at de fleste vanlige hendelser er omtalt selv i grunnkurspensum. Stopp-pust-tenk! Kunne kursene vært bedre eller burde flere elever bli luket ut? Tar man tekniske kurser vil man ofte møte "stresstester" med mer ekstreme tom for luft situasjoner, mistet maske der man må svømme i blinde over legre avstander. Er løsningen mindre rosa snorkel og mer "helvetesuke" på Open Water grunnkurs?

Rune Paulsen: Det stemmer. Vi har lagt inn endel momenter i PADI grunnkursene som er hentet fra CMAS * kurset og det går på stress takling når taskloaden øker. Det gjennomfører vi på dykkerne på deres siste dykk. Dvs eleven uten maske får testet ut hvordan det er når vi spruter mye vann i ansiktet mens de skal droppe blybeltet. Da ser vi ofte at eleven blir usikker, men klarer det mye lettere på neste forsøk.

Rune Paulsen: Jeg presiserer alltid ovenfor elevene mine den viktigste stressregelen i dykking: Stopp all aktivitet. Få kontroll på pusten din. Da våkner hjernen din og begynner å tenke!

EspenB: Jeg observerte et CMAS kurs for en stund tilbake og syntes kanskje det nesten var i overkant mye fokus og øvelser som gikk ut på å droppe blybeltet. Samtidig er det jo viktig å komme seg til overflaten dersom man kommer i en situasjon man ikke lenger mestrer.

Rune Paulsen: Ja, bare det å bruke kniv som redskap under vann er ikke bare bare om du ikke har øvd litt. Det er viktig at stressterskelen blir høyest mulig. Først da handler man riktig i en kritisk situasjon.

EspenB: I løpet av dine snart 20 år som PADI Pro har PADI gått fra Norgeskontor i Oslo, til Skandinaviakontor i Sverige for tilslutt å ende opp med et EMEA-kontor i England (EMEA er et akronym for Europe, Middel East & Africa). Selv den mangeårige PADI-nestoren Trond Skaare ble funnet overflødig som fast ansatt i organisasjonen for ganske kort tid siden. Har denne økte fysiske distansen til organisasjonskontoret påvirket PADI sin posisjon som utdanningsorganisasjon for dykkere i Norge? Eller det hipp som happ nå som det meste av kommunikasjonen foregår digitalt?

Rune Paulsen: Ingen tvil om at det ikke var noe sjakktrekk å gjøre. PADI har nok mistet endel instruktører og dykkesenter på veien. Vi nordmenn er litt slik at vi ikke vil at all kontroll skal flyttes utenlands. Det at man ikke møter mennesker i nærmiljøet, men må forholde seg mye til den digitale kommunikasjonen i stedet gjør at man mister mange av motivasjons pådriverne.

EspenB: Går vi noen år tilbake var nesten alle grunnkurssertifiseringer i Norge i regi av PADI instruktører og PADI-tilknyttede dykkersentere. Nå kjenner jeg ikke de siste tallene, men NDF har jo hatt som nærmest hovedmål å få opp antall CMAS-sertifiseringer. Det har vært gratis utdanning av instruktører i klubbene og du har også selv valgt å tilby CMAS-kurser de siste årene. Er det noen fordel for en butikk å tilby det samme kurset som en NDF tilsluttet dykkerklubb?

Rune Paulsen: CMAS via Norges Dykkeforbund vokser i Norge litt på samme måte som Trump effekten i USA. Norges Dykkerforbund møter Dykkesentrene / Instruktørene på hjemmebane og er villig til å høre på og tilrettelegge forholdene bedre for instruktørene!

EspenB: Eller har NDF bare vært ekstra heldig med timingen siden PADI trakk seg ut av lokalmiljøet omtrent samtidig som de økte sastningen på CMAS kursing?

Rune Paulsen: Timingen kunne nok ikke vært bedre. Men PADI står fortsatt for ca 70 % av verdens dykkere og kundene ønsker ofte mye av det samme som kameratene/vennene har valgt. Derfor tror jeg at de sentrene som bryter den ene eller andre veien i det lange løp blir straffet av markedet. Derfor kjører vi "Ja takk, begge deler".

EspenB; Jeg husker at du en periode tok en cross-over til SSI instruktør også? Var det mest for moro? Per dags dato er det ikke registrert et eneste SSI-dykkersenter eller instruktør i Norge. Derimot er SSI tilsynelatende store i Danmark, Tyskland og Italia etc. Jeg minnes at det muligens var en som drev med SSI kurser i Fredrikstad for noen år tilbake.

Rune Paulsen:  Det var SSI som ville inn i Norge og vi hadde på den tiden mye med Oceanic å gjøre. Lederen av kurset var jo også fra Oceanic i Danmark og de ønsket da at vi skulle fronte dem i Norge. Men jeg skjønte fort at de norske instruktørene ikke var modne for å være de første til å "ploge nytt land".

EspenB: Oceanic har vel ikke akkurat vært noe bestselgende merke i Norge og nå har jo også nåværende importør Dacon lagt ned sin engrosavdelingen for sportsdykking. Den oppstod vel i sin tid etter konkursen til Dykkersport som også hadde en engrosavdeling med import. Dacon sin satsning varte vel knapt i 3 år før eventyret var over. Er det vanskelig å tjene penger på å selge sportsdykkerutstyr om dagen uten å kombinere det med brannslukkere eller kajaker?

Rune Paulsen: Det er små marginer i dykkenorge som følge at vi er et lite land og kundene er opptatt av å få det billigst mulig. De er mere "skolerte", dvs har mere og søker mere kunnskap om det de skal kjøpe på verdensveven. Det gjør jo at de presser pris så mye at de til slutt heller ikke får luft til å bruke utstyret sitt.

Heldigvis ser vi en trend til at dykkerne er blitt mer villig til å støtte opp om nærmiljøet sitt. Og dermed holde liv i dykkesentrene. Det er et paradoks at grossistene tror at de overlever hvis de selv selger direkte til sluttbruker. Straffen er at forhandleren får enda mindre marginer og velger bort grossister som ikke spiller på lag. Derfor sliter også noen grossister, mens andre har skjønt det og spillet lagspill som gagner både forhandler og kunden i det lange løp.

EspenB: Her kom du inn på flere ting. Jeg stusset litt da jeg så at DACON plutselig hadde en haug med salgsannonser på finn.no. Men har du en container med utstyr du ikke får inn hos noen forhandlere har du vel ikke noe valg. Måtte vært å åpne eget utsalgssted på et storsenter da

Rune Paulsen: Valget tok de når de var viktigere å selge til alle, enn å sørge for forhandlerne som møter dykkerne i døren. Forhandleren skal være grossisten sin forlengede arm ut til Dykkeren på skjæret. Når sluttbruker i stedet kjøper av grossisten fordi grossisten selger til "alle" da har denne grossisten ikke lengre bruk for forhandleren. Da kutter selvsagt forhandleren ledet og velger en annen samarbeidspartner som spiller på lag! Det er tross alt dykke-senteret/forhandleren som gir eller prøver å gi deg service. Tror ikke grossisten er villig/ eller har tid til å gi sluttbruker samme service som Forhandlerne gir sluttbruker. Da særlig ikke når mange sluttbrukere banker på grossist døren og vil ha oppfølging!

EspenB: Tradisjonelt har det vært sånn at en del store aktører som Dykkersport og Nemo (muligens også Hydra) også hadde en engrosavdeling med egen import. I tillegg var/er det ute en del OEM merker de hadde laget opp. Dykkersport hadde Scandinavian Model, Nemo har sine egen "Nemo Classic Diving"-produkter og den opprinnelige Divestore forsøkte seg med TIRGATA? Noen mulighet for at vi ser en ny Tirgata kolleksjon på Gylte?

Rune Paulsen: Det tror jeg ikke med det første

Det viktigste i tiden fremover og som det alltid har vært er å bygge miljø - det er det som vil skille de enkelte i tiden som kommer.


EspenB: Etter en serie med avviklinger og konkurser ser det ut til at de fleste kjente merker i stor grad ble samlet hos en til to store importører hvorav den ene var Dacon - som ga seg kjapt. Resten av merkene kommer rett fra europeiske/skandinaviske sentrallager. Enkelte kjente produkter kommer sågar rett fra produsentlandet til butikken, med de evt lange bestillingstider og ulemper det måtte medføre. Tror du dette har noe å si for hvilken merker og produkter en norsk utstyrsforhandler velger å ha i butikken?

Rune Paulsen: Jeg tror at kundene er litt som instruktør-/elev-forholdet og "stoler" mye på det valget som denne har/har valgt. Til syvende og sist drukner du i så mange valgmuligheter at du mister både oversikt og hva trenger jeg. Ja, derfor er det viktig at grossister og forhandlere spiller på lag. Uten den andre dør de begge ut!

Espen B: Husker jeg møtte opp på et "Open Water"-grunnkurs og satt å blade i en haug med utstyrskataloger med produsentnavn og produkter jeg aldri hadde hørt om før. Tusa, Aqualung, Mares, etc. Det er en hard læringskurve sånn sett. Kanskje ikke unaturlig at det blir mange utstyrsbytter hvis man fortsetter som aktiv dykker. Etter å ha dykket og solgt utstyr i over 20 år har du opplevd noen store utstyrsrevolusjoner på denne tiden?

Rune Paulsen: Det er nok introduksjonen av OLED computeren og Waterproof D1 hybriden som har vært den mest åpenbare revolusjonen i bransjen i de 20 årene.

EspenB: LED-lamper til både dykkerlykt og foto/video bruk er kanskje det som jeg synes har vært mest revolusjonerende. Mens vi fortsatt venter på at "rebreatheren" skal bli allemannseie!

Rune Paulsen: Tror ikke rebreatheren kommer til å bli allemannseie før prisen kommer vesentlig lavere enn i dag. Der har prisen bare blitt høyere og høyere.

HID belysningen har vært forbeholdt et fåtall i og med priser rundt 15 til 20 tusen. LED har kommet og gitt den vanlige dykkeren tilgang til svært mye lys til en billigere inngangsbillett. Den ikke-tekniske dykkeren er nok mere opptatt av lys som spres godt men er lyssterkt. Den tekniske dykkeren er nok mere opptatt av å bruke lyset som et kommunikasjons middel og derav mer opptatt av fokuserbar/samlet stråle. Det er det som har vært spesialfeltet til HID

EspenB: Åpen system er jo egentlig så enkelt og "failsafe" - ihvertfall hvis det er reglemssig vedlikeholdt - at rebreather knapt kan konkurrere på pris eller opplæringsbehov. Vi har jo sett en annen utvikling hos tekniske dykkere. Forskjellige typer teknisk dykking - som trimix og grottedykking - er jo veldig mer utbredt innenfor en del miljøer. Er det mer penger å tjene på en slik utvikling?

Rune Paulsen: Rebreatheren er helt klart en fordel i det tekniske miljøet grunnet den lave kostnaden dykket kommer ned i. Du skal ikke dykke så veldig mye teknisk før Trimix kostnaden spiser opp ulempen med høye Rebreather introduksjons prisen

EspenB: Du snakket om viktigheten av å ha et miljø rundt dykkingen. Da kommer vi til den klassiske motsetningen mellom butikkmiljø og klubbmiljø.

Rune Paulsen: Ja og i dag er det viktigere enn noen gang å spille på lag. Dykkeklubbene klarer ikke få noe særlig mye tilvekst siden de ikke sitter på dykkerutstyr. Dykkesentrene er avhengig av klubbene for å bygge aktivt miljø. Det er en symbioseeffekt som gavner begge parter. Man tror man klarer seg uten den andre, men de er faktisk avhengig av hverandre.

EspenB: Kan bli og er en vanskelig balansegang. Hvis klubben tilbyr gassfylling, båtturer og CMAS-kursing er det jo bare utstyret som mangler. Nå er det jo engang sånn at dykking er en utstyrskrevende aktivitet og mye av utstyret som ventiler og flasker skal jo vedlikeholdes regelmessig. De finnes sikkert mange eksempler på velykede symbioser av den typen du beskriver, men det finnes like mange dårlig fungerende sammenblandinger. I utgangspunktet er jeg faktisk litt negativ til at en frivillig "dykkerklubb" skal drive med kursing. Det er liksom ikke det samme som å trene et fotball-lag. Det blir så mange uheldige sammenkoblinger når en klubb kjører kurs og driver med utstyr.

Rune Paulsen: Tror du har helt rett i det. Torsdagsdykket I/L fungerer fordi de arrangerer turer hver torsdag og ikke blander seg hverken med kurs, utstyr eller luftfylling.

Mye bedre at klubbene verver aktive dykkere og bidrar til miljø, så kan dykkesentrene skaffe nye dykkere og selge/serve utstyr - det blir det beste for begge parter om de skal overleve.
EspenB: Butikkaktiviteten i Oslogryta har vært i dramatisk endring de siste 10 årene. Store aktører som Dykkersport og Hydra Dykkersenter forsvant fra sentrum og/eller gikk konkurs. NUEX, Barents Explorer, sjappen til Terje Vangen la alle inn årene. Alternativer har kommet til, men tilsynelatende har også de med mest suksess de siste ti årene møtt veggen.

Espen B: FUE har nå flyttet sentrumsnært men flere spør seg vel om det var den smarteste plasseringen. Men mindre man ønsker å starte opp som PADI-fabrikk av typen Dykkersport. Tror du det blir flere overraskende omveltninger på dykkerbutikkene i Oslo de neste årene?

Rune Paulsen: Ja det er jeg helt sikker på - man er nødt å tenke litt nytt om man skal se morgendagen



EspenB: Du er PADI-mann. Kommer du noen gang til å prøve deg på et DIR/Fundamentalistkurs hos GUE eller Unified Team Diving?

Rune Paulsen: Nei føler ikke at jeg har det behovet. Hadde jeg vært fersk dykker i dag så ja kanskje. Det er flott at de er så mange biler man kan velge i verden. Tenk så kjedelig hvis det bare var Mercedes du kunne kjøpe!

EspenB: Sant nok. Har BCD-vest og gul octopus tapt terreng til fordel for vinger, plater og langslanger?

Rune Paulsen: Nei, men flere og flere velger dobbeltsett og der egner ikke BCD seg. Det er litt avhengig av type dykking og miljø man havner inn i.

EspenB: D12?

Rune Paulsen: D12, D8,5 og D7.

EspenB: Kan vi si noe fornuftig om Xdeep BLACK dykkecomputer? Den ble jo så belastende at den plutselig byttet navn til GENZ selv om det fremdeles er de samme folkene som står bak både Genz og Xdeep. Hjemmesiden lever, produktet er borte og de siste ryktene vil ha det til at det kanskje kommer noe nytt i 2018. Dette må da sies å være et av de mest uheldige nye produktene vi har sett på lenge? Feilprosenten var vel rimelig høy også.

Rune Paulsen: Xdeep black var en bra computer, men hvor produsenten bokstavlig talt ikke ante konsekvensen av et flott konsept men til en så lav pris at interessen knuste produksjonen. Jeg hørte at de omtrent bare klarte å produsere i underkant av 10 prosent av den solgte backloggen i måneden. Så da var der vel greit å bytte navn når man skal øke prisen betydelig i forhold til tidligere.

EspenB: Etter flere tiår som ansatt har du nå bestemt deg for å ta over hele driften av dykkesenteret på Gylte. Samtidig har det vært en del skjær i sjøen i det siste. Kommunen ville fjerne butikken fra Gylte brygge på grunn av manglende byggetillatelser. Det var blant annet snakk om dagsbøter fra 1 desember dersom pålegget fra kommunen ikke ble fulgt opp. Dette fikk dere tilslutt utsatt?

Rune Paulsen: Gylte Brygge påklaget vedtaket til Fylkesmannen og og fikk da oppsettende virkning. Fylkesmannen har sagt at minimum saksbehandlingstid til advokaten er 6 måneder. I tillegg var det en byggerapport om brygga som kostet 130.000,- som ikke var realitetsbehandlet i kommunen. Så driften på brygga fortsetter inntil svaret foreligger. I tillegg sees det etter alternativer i Drøbak om det skulle bli nødvendig. Men det er helt klart Gylte som byr på den beste logistikken i hele Oslo-området og det er det som vi håper vi får fortsette med. Så man er litt mere positiv i sakens står nå!

EspenB: Lykke til med den saken! Og takk for praten!



02.12.2016