Tallene bak CMAS konkurransen i undervannsfoto

"NM i undervannsfoto" fortsetter å slite i oppoverbakke.

Resultater før og etter splash in. Grønn = frafall.

For å ta det mest åpenbare først. Frafallet fra innsendingskokurransen er på nesten 50 prosent. Frafallet er på 43 prosent ved ren matematikk, men fjerner du folk som ikke klarer å hevde seg på resultatlisten så blir det nesten halvparten. Dette kommer jeg tilbake til.

Ingen av det tre beste i innsendingen klarer å forsvare en palleplass i splash in.

Derimot er bunnskiktet det samme før og etter splash in. Rent subjektivt er det tydelig at de med lavest score er folk uten erfaring og adekvat utstyr for å ta knallbilder. Ingen skam i det. Men man blir altså fyll nederst på resultatlisten. Neppe tilfeldig at dette er folk som har tilhørighet til arrangørstedet og derfor synes det var morro å være med uten at kostnaden blir stor.

Fra NDF sin side er det vel også et ønske om flest mulig påmeldte for å kunne dele ut kongepokal.

De som kom best ut av det etter spash in lå allerede å vaket rett under palleplasseringene etter innsendingsdelen av konkuransen. Her har vi folk som har vært med i årevis, har lang erfaring med mye dykking og foto fra store deler av verden. I stor grad har de brukt mye penger, tid og krefter på å bli gode undervannsfotografer. Man ser nesten trenden på bildene i en del kategorier. Det virker som om motivet er bestemt på forhånd. Trolig er lukkertid og blender allerede programmert på Custom 1 før man hopper i havet. ;-)

I midtskiktet fra tiende til femteplass er det små endringer fra innsending til splash-in. De fleste rykker opp på resultatlisten på grunn av frafall fra andre deltakere.

Så er spørsmålet hva som gjør at folk ikke gidder å møte opp til spash in. Hvor er ikke vinneren av konkurransen i 2015 på årets liste for eksempel?

Vi har sett det i alle år og også denne gangen. Påmelding og oppmøte avgjøres i stor grad av de påmeldtes geografiske bosted i forhold til konkurransestedet. Selvsagt er det unntak. Folk som lever og ånder for undervannsbilder er mer tilbøyelig til å reise langt for å forsvare æren, men den trenden er allikevel klar. Er det splash-in i Oslofjorden er det lite med deltakere fra Finnmark for å si det sånn.

En uformell spøreundersøkelse blandt de som var med i innsendingskonkurransen men droppet splash in sammenfaller med observasjonen over. Kostnader i forbindelse med opphold, reise og lengden på reiseveien er hovedforklaringen som folk flest oppgir. Et par oppgir også å ha prioritert bort NM i undervannsfoto grunnet andre typer dykkereiser på samme tidspunkt.

Neste år bør man kanskje sende inn selvangivelsen istedenfor. Tross alt er vel Norges beste undervannsfotograf den som klarer å tjene mest penger på bildene sine...

Fredningsprosessen vedrørende vraket av Tirpitz er avsluttet.

Tirpitz fredningen kansellert

Staten eier vrakrestene

Slagskipet Tirpiz (1939)

I en kronikk av riksantikvar Jørn Holme tidligere i sommer bel det antydet at det ikke var planer om ytterligere vern av skipsvrak etter at vrakrestene etter Blücher ble vernet på vårparten 2016. Noen konkret informasjon om evt avsluttet midlertidig vern av vrakrestene etter Tirpitz var imidlertid ikke mulig å få - noe som ble forklart med saksbehandlingstid og ferieavvikling. Nå har vi midlertid fått bekreftet at fredningen av Tirpitz har blitt skrinlagt.

Årsaken skal blandt annet være at eierforholdet til vrakrestene er annerledes enn tidligere antatt. Det er ikke etterkommer etter Hødvding Skipsopphugging aka SagaShipping som eier Tirpitz vraket men staten selv.

Fra opphevingsvedtaket kan vi lese følgende:

Ny informasjon - statlig eierskap

Direktoratet har underveis i saken avklart at det er staten som har eiendomsretten til de øvrige restene av skipsvraket Tirpitz, jevnfør opprinnelig kontrakt av 11. juli 1947 mellom Direktoratet for fiendtlig Eiendom og Høvd ing AS, kontraktens punkt IV, hvor det heter: «Det forutsettes at Høvding ved kontinuerlig drift hugger opp vraket og fjerner de enkelte deler. Når denne drift stopper opp faller resten av vraket tilbake til Staten, dog tidligst ved utgangen av 1952». Det er i dag Nærings - og fiskeridepartementet som er rette eier til rester av skipsvraket, på vegne av staten.

I forbindelse med straffesaken mot en dykker som hadde fjernet en beltespenne fra Blücher ble det avdekket detaljer fra denne globalkontrakten. Her heter det seg at stridsmidler ikke er en del av salget og at vraket selges til opphugging.

Tirpitz i Kåfjorden, Alta der skipet tilbrakte mesteparten av krigen.

Når det gjeder vrakrestene etter Tirpitz så sitter vi foreløpig igjen med flere spørsmål enn svar når det gjelder konsekvensen av statens eiendomsrett til vrakrestene. Hvis du har rotet bort dokumenter og eierskap i over 65 år og attpåtil praktisert slik at eiendomsretten har tilhørt en annen (i dette tilfelle Saga Shipping AS) sitter juridiske begreper som derelinksjon og besittelsesløst gods ganske nære.

Fra dommen i Blücher saken husker vi følgende tekst:

"Dommen tar ikke uttrykkelig stilling til hva som skal defineres som "stridsmidler" i de opprinnelige salgskontraktene fra Staten. Det antydes at Staten fremdeles eier disse gjenstandene/"stridsmidlene". Saga Shipping AS kan tydeligvis ikke regnes som eier av beltespennen. Slik retten vurderer saken oppfattes beltespennen som hittegods slik jeg tolker det. Retten har ikke tatt stilling til derelinkvering i sin ytterste konsekvens, som feks hvor lenge gjenstanden må ligge på bunnen før de betegnes som eierløse. Snarere er det gjenstandens tilstand og lokalitet som har vært avgjørende."

Gjenstander som man finner ved Tirpitz -  som ikke er rammet av kulturminneloven før om flere tiår i 2039 - vil med andre ord trolig fremdeles kunne regnes som eierløst/besittelsesløs gods...

Må være et klart tilfelle av derelinksjon!

Her vil fint følgende gjelde:

Konkluderende atferd i forbindelse med å praktisert at Saga Shipping AS eier vraket.

Passivitet ved å "glemme" innholdet i globalkontrakten.

Faksimile av Riksantikvarens opphevning av midlertidig fredning.

EspenB