fredag 8. april 2016

Høringsuttalelser i forbindelse med Blücher-fredningen

Liste over innspill med kommentarer

Et års tid etter at Riksantikvaren ("RA") innførte et midlertidig vern av vraket av Blücher i Drøbaksundet, gikk fredningssaken et steg videre da RA sendte ut et høringsdokument i sakens anledning på slutten av 2015. Prosessen rundt fredningen av restene av Tirpitz som ligger utenfor Håkøya ved Tromsø har så langt ikke kommet like langt.

Jeg har fått innsyn i den offentlige postjournalen til RA og totalt har det kommet inn syv innspill med kommentarer til fredningssaken. Jeg har selv forfattet et av disse og det kan du lese i sin helhet på denne bloggen.

Dette er listen over høringsuttalelser:

Trond Skaare (privatperson/PADI)

IANTD Nordic (dykkerutdanning)
Norges DykkerForbund - NDF

Akershus Fylkeskommune
Det Kongelige Kulturdepartementet ved Kirkeavdelingen
Norsk Maritimt Museum

Dykkerutdanningsorganisasjonen GUE ble innkalt på et informasjonsmøte hos RA sammen med PADI, IANTD og NDF, men har valgt å ikke komme med noe høringsuttalelse i forbindelse med fredningssaken. Representanten for GUE hadde heller ikke noen kommentar til manglende svar på høringsforslaget. Bjørn Opperud som var GUE sin utsendte på møtet hos RA har derimot forfattet en artikkel om vrakdykking i medlemsbladet Quest.





Horingssvar fra Trond Skaare / (PADI)

Trond Skaare er en nestor i PADI miljøet og har hatt stilinger både i PADI Norge, PADI Nordic og PADI EMEA (Europa, Middel East, Africa) etter hvert som funksjonene har blitt stadig mer sentralisert. Trond Skaare var tilstede på RA sitt informasjonsmøte i mars 2015 som representant for PADI, men mistet i ettertid jobben i PADI EMEA som følge av restrukturering. Skaare har opplyst på vrakdykkergruppen på facebook at han forsøkte å gi staffetpinnen videre i PADI organisasjonen, men at det ikke var noen interesse for dette. Trond Skaare har derfor valgt å sende inn sine kommentarer i fredningssaken som privatperson.

"Jeg er positiv til at aktuelle krigsvrak beskyttes som kulturminner. Samtidig mener jeg at det er nødvendig at dykkere får anledning til å oppleve slike vrak, og at et regelverk rundt dette er av en slik art at det blir forstått og respektert. ...

[Om meldeplikt og innsending av loggbøker] Høringsforslaget er uklart både når det gjelder hensikten med slik rapportering, og hvilken form den skal ha. Så kommer min hovedinnvending mot meldeplikt og rapportering, og som gjør at jeg foreslår at både meldeplikt og rapportering etter dykk bør taes ut fra forslaget. Hvis man vil ta seg en tur på Blücher for å ta med seg gjenstander vil man ikke melde fra på forhånd. Dermed blir lovlydige dykkere utsatt for unødvendige byråkratiske tiltak som ikke vil ha noen effekt i forhold til å beskytte vraket. Forbud mot å foreta inngrep, fjrne gjenstander osv, er tilstrekkelig, og brudd på dette vil nå være mulig å gjøre noe med."


Høringssvar fra IANTD Nordic

"IANTD er av den oppfatning at det ikke sakl legges unødvendige restriksjoner på dykkeres muligheter til å dykke på vrak. ved å frede Blücher, og innføre restriksjoner på dykkingen der åpnes det for fredning og restriksjoner på andre vrak langs Norskekysten. Vi ferdes under vann som andre ferdes i marka. Dykkere er de som har mulighet til å besøke vrakene, samt dokumentere disse og formidle inntrykkene til de som ikke har denne muligheten. Blücher er et krevende vrak å dykke på. Det er også et viktig og historisk vrak, som er et mål som
kun få dykkere har kunnskap, erfaring og utstyr til å dykke på. Det er i hovedsak kun erfarne tekniske dykkere på rebreather som dykker på vraket. Det er ikke belegg for å si at det foregår "vrakplyndring", eller at dykkingen ikke er respektfull ovenfor de som omkom under forliset. Riksantikvaren sier jo også i sitt høringsbrev at det ikke er de lokale miljøene, men enkelte utenlandske miljøer det siktes til. IANTD stiller seg tvilende til at man kommer disse til live med fredning.

den beste måten å oppnå de formålene Riksantikvaren ønsker å oppnå med et fredningsvedtak er samarbeid med dykkere. I den senere tid er det gjort en kjempejobb spesielt fra et lokalt dykkermiljø med dokumentasjon av vraket. Vraket brytes ned. Det som er mulig å dokumentere på film og bilder i dag, er det kanskje ikke om noen år. den beste måten å sikre Blücher som krigsminne vil være å samarbeide med de seriøse miljøene som i dag dykker på vraket, og dokumenterer dett.

IANTDs prinspipielle holdning er at det ikke er et behov for spesielle fredningstiltak rundt Blücher. Dagens regelverk er tilstrekkelig. det er ikke ønskelig med regelverk som begrenser dykkingen på vraket.

Ved eventuell fredning
For det tilfelle at vedtas fredning er IANTD av den oppfatning at det er tilstrekkelig at de samme begrensninger som gjelder for vrak som er eldre enn hundre år gjøres gjeldene. Hvis det fjernes gjenstander fra vraket, som synes å være hovedbekymnringen her, har man mulighet til å reagere.

IANTD er glade for atman ikke vil innføre noe dykkerforbud på vraket. En medleplikt er tiltak som er lite inngripende for dyjkkerne så lenge der er meldeplikt, og ikke en søknadsplikt. IANTD er noe usikker på om dette er et parktisk tiltak som har noen verdi for å håndheve fredningsvedtaket. Det virker som en ordning der masse informasjon blir lagret uten grunn. Er også litt usikker på hvilken nytte man har av å få innelvert loggen etter dykkene. Fredningsområdet skal jo også omfatte Askholmene som dykkes av mange dykkere, samtidig som mange av Blücher dykkene starter utenfor vernesonen. IANTD ser derfor en meldeplikt som lite hensiktsmessig."


Høringssvar fra Norges Dykkerforbund

Høringssvaret fra Norges Dykkerforbund (NDF) er signert generalsekretær Sølve Stubberud, men ifølge møtepapirene til Dykketinget 2016 er innholdet er resultat av et telefonmøte i Utvalg for Marinarkeologi (UMA) i desember 2016. UMA består av leder Odd Ulltang, Ted Bakke, Torstein Ormøy og Wiggo Eriksen. I møtet ble "Det lagt føringer for hva man ønsket å ha med i høringssvar til Riksantikvaren vedrørende fredningen av Blücher."

"Forbundet er positive til ønsket om å bevare Blücher. Dette er et attraktivt dykkemål. Fredningen vil føre til at dykkere også i fremtiden vil få kunne oppleve skipet mm. så urørt som mulig, og således få gode og spennende opplevelser under vann. ...

Det er et spørsmål om fredningsområdet er omfattende nok. Etter at Blücher ble truffet av torpedoene, var det eksplosjoner om bord. Blücher må ha mistet mange gjenstander før det sank. Det kan følgelig være vrakrester som ligger i et større område enn det som er anmerket. Området sør for skipet bør vurderes fredet i større utstrekning enn angitt i høringsbrevet. Eventuelt bør det fremgå at alt som kan satamme fra vraket er fredet selv om gjenstandene ligger utenfor fredningsområdet. man kan også tenke seg en regel om at man i området ikke har anledning til å fjerne gjenstander med mindre det kan dokumenteres at gjenstandene ikke kommer fra Blücher og personer fra skipet.

Dette for å gjøre bevaringen av skipsvarket og tilhørende gjenstander mer effektive. da vil også dykkingen forbli mer spennende for kommende dykke-generasjoner.

Dykking i fredningsområdet
[Meldeplikt] Dykkerforbundet legger til grunn at det vil bli gitt anvisning på at slik melding skal behandles og besvares uten ugrunnet opphold fra fylkeskommunenes side. Eventuelt at dykking automatisk kan finne sted f.eks. to virkedager etter at fullstendig melding er sendt til fylkeskommunen, med mindre fylkeskommunen gir annen beskjed. Dette vil også kunne redusere arbeidet medmeldingene hos fylkesmannen.

Loggbok
Dykkerforbundet bemerker at alle som går dykkerkus i regi av forbundet, blir lært opp til å føre personlig loggbok. De fleste etablerte dykkere logger dog kun vd automatisk loggføring i/med dykkecomputer som benyttes under dykket, de færreste fører altså manuell logg.

Forbundet anbefaler sine klubber å benytte felles dykkejournal ved hvert dykk, populært kalt "dykkelogg". Denne dykkejournalen føres av dykkeleder før dykkerne går i vannet. det føres bl.a. hvem som dykker når og sammen med hvem. Vi vedlegger kopi av den dykkerjournalen vi anbefaler benyttet og som klubbene kan få ved henvendelse til forbundskontoret.

Enkelte klubber har alget sin egen dykkejournaler, men de har i hovedsak tilsvarende innhold. Dykkerforbundet antar at slike felles dykkejournal vil være mer egent til i ettertid regisrere hvem som dykket og når dykkene fant sted,

Det anses også ønskelig med regler for lenge fylkeskommunen kan oppbevare disse dykkejournalene. Eventuelle personvernmessige problemstillinger forutsettes avklart med Datatilsynet.

Eventuelle andre fredninger i fremtiden
Dykking på brak er spennende og polulært for dykkere. Dykkerforbindet ønsker at det i så stor grad som mulig gis anledning til å dykke på vrak. I den grad Riksantikvaren ønsker å frede andre skipsvrak, anses det ønskelig at det gies så like regler for dykkingen på de fredede vrakene som mulig. Vi stiller oss til rådighet om Riksantikvaren ønsker ytterligere dialog.

Vedlegg: NDF Felles dykkerjournal og alarmplan/sjekkliste"
 
[Min kommentar: Når hørte du siste om en NDF tilsluttet dykkerklubb som har hatt klubbdykk på Blücher? CMAS Rebreather kurs? CMAS hypoxic trimix? I realiteten har NDF ikke noe å tilby dykkere som ønsker å bedrive teknisk dypdykking. Dette kan vanskelig leses som noe annet enn å gjøre seg viktige enn man er fra forbundet side. Kanskje det hadde vært like greit å ikke ta seg vann over hodet fremfor å ivre om meldeplikt og forbud?]

Høringsvsar fra Akershus fylkeskommune / Norsk Maritimt Museum / Det kongelige kuturdepartementes Kirkeavdeling

Jeg ser nærmere på de offentlige organenes høringssvar i neste bloggoppdatering.


To be continued...




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar