Til tingretten for påstått vrakplyndring på Blücher

Til tingretten for påstått vrakplyndring på Blücher

Tekst: Espen Braathen

OBS! Dette ble skrevet i slutten av desember 2015 til bladet Dykking. Men publiseringen av bladet Dykking ser ut til å ha stoppet opp og for å slippe å gjenta stoffet velger jeg derfor å legge ut saken nå. Fortsettelsen kan du lese i en bloggpost om selve tingrettsbehandlingen.

En norsk statsborger er siktet for tyveri av en beltespenne fra vraket av Blücher. Vedkommende ble først ilagt et forelegg på over 10 000 kroner, men da han nektet å vedta forelegget ble saken tatt videre til rettsapparatet. Saken er berammet til februar 2016 ifølge Follo tingrett.

Vraket av Blücher slik det fremstår på bunnen av Drøbaksundet.

Ifølge kilder ønsker den siktede minst mulig oppmerksomhet rundt saken. Siktelsen innebærer tyveri mot vrakeier Saga Shipping, subsidiært den tyske stat eller arvingene etter avdøde! Beltespennen skal være fjernet fra offisersmessen på vraket. Det skal så langt ikke ha blitt gjort beslag i gjenstanden som er påstått stjålet. Det er satt av tre timer til å behandle saken i tingretten.

Det er en dårlig bevart hemmelighet at det i mange årtier har blitt fjernet gjenstander fra Blücher uten at noen har brydd seg nevneverdig. Yrkesdykkere har skaffet seg suvernirer helt siden propellene ble berget av Høvding Skippsopphugging i 1952. Det samme skjedde under den offentlig påkostede oljetømmingen i 1994, hvor også et fly av typen Arado 196 ble hevet. Støvler, uniforms-rester, militæreffekter, ammunisjon og porselen har vært et vanlig syn for dykkere på vrakplassen. En del gjenstander som trolig ble tatt opp fra Blücher i 1994 kan for eksempel sees utstilt i en privat samling i Stavern.

Gjenstander fjernet fra Blücher på tidlig 90-tall i forbindelse med tømming av oljen. De runde skivene er biter av skroget som man har borret ut for å komme inn til oljetankene.

Det er ikke kjent hva slags argumenter den siktede har for å påstå seg frikjent i saken, men fra liknende saker brukes ofte påstanden om derelinksjon. Rent praktisk betyr det at eieren har frafalt eiendomsretten ved å oppgi eller etterlate eiendelen, evt opptredd passivt ovenfor eierskapet i en lengre tidsperiode. For eksempel kan du derelinkvere en avis hvis du lar den bli liggende igjen på kafeen når du går. Avisen blir da eierløs. I praksis skal det mye til for å overbevise retten om at eiendomsretten til et moderne skipsvrak kan bortfalle på denne måten, men i dette tilfellet foreligger det ihvertfall uklare eiendomsforhold.

En artikkel i Sjøfartshistorisk årbok fra 1996 utgitt av Bergen Sjøfartsmuseum reiser en stor grad av tvil rundt rettighetene til vraket av Blücher. Her fremkommer det at vraket av Blücher ble solgt fra Krigskaskoforsikringen til skipsreder Andreas Stoltenberg Jr for 1000 kroner i 1948. Vraket var dermed ikke en del av den såkalte globalkontrakten fra 1955 som kun omfattet vrak som ikke allerede var solgt. Dersom Høvding sikret seg rettigheter til Blücher ble det gjort på annen måte. Dag Ammerud i Saga Shipping har forøvrig uttalt til media at «Et forbud mot dykking vil være veldig viktig for oss».

En artikkel av Jan Tore Helle med tittelen "Rett uten forpliktelser. Salget av tyske skipsvrak etter 2. verdenskrig." fra Sjøfartshistorisk årbok utgitt i 1996.

Samtidig har Riksantikvaren nå sendt ut et permanent fredningsforslag for vraket av Blücher. Her vektlegges det at vraket er et gravminne og nå bør få ligge i fred som et verdig minne over aprildagene i 1940. Spørsmålet er om krigsvrak med omkomne er å anse som verneverdige «gravminner» i kulturminnesammenheng. I gravferdslovgivningen er omkomne i havet å betrakte som en naturlig gravplass så lenge det finnes rester etter den omkomne. Fra dykkere som regelmessig ferdes på vraket meldes det om at man ikke lenger kan se levninger på Blücher.